Livet i Gudbrandsdalen mot slutten av 1800 tallet var strabasiøst sett fra Hekne Gård.

Gården var rik, men de brukte sine absolutt siste sølvdaler til bidrag til legeringer i de nye klokkene i kirka. Astrid Hekne blir interessert i presten Schweigaard selv om han er forlovet med en kvinne fra et annet sted i Norge. Klara Mytting fryser i hjel og dør på kirkebenken under en gudstjeneste. I samme tidsperiode endres gravferdsritualene i kirken til manges forferdelse.

 

Søsterklokkene setter Norges kulturarv i søkelyset. 

Stavkirkene er noe av hovedessensen i bokverket, og beskrives som kunstskatter som tyskerne av alle vil bevare hos et folk av bønder og skoghuggere. Det fremkommer at stavkirken allerede er solgt til Dresden i Tyskland. Fra Tyskland kommer Gerhard Schönauer som skal ivareta tyske interesser.

Presten Kai Schweigaard forteller at dørhåndtak i messing dreper basillen som i andre situasjoner smitter mennesker. Han tar også i mot bygdas jegere som leverer inn klør og får betalt av amtet. Schweigaard blir ofte lurt fordi han ikke innehar kunnskapen om dyr og fugler. Astrid innehar denne kunnskap. Schweigaard gjennomfører seks begravelser hver dag etter vinterens lagring.

Tidligere tiders begravelser var en prøvelse.

Det lukter vondt av likene som har tinet før bakken. En gammel mann leverer kona si som er død. Har vært det i ukesvis. Han har brukt kona som åte for å fange rev. Førti reveskinn leverte han inn.

Gerhard Schönauer drar til Løsnesvannet og fisker. Han treffer Astrid og de har sex ute i naturen.

Ukene går og bygdesnekkere starter demonteringen av kirken. Ulykker oppstår. Den yngste snekkeren omkommer. Gerhard skader seg også. Arbeidet stopper opp inntil bergenserne kommer og starter sitt arbeid med demontering. Alt går nå etter planen. 10 kister ble gravet frem under kirkegulvet. Den siste kisten var uvanlig bred og kort. Mye sannsynlig Heklesøstrene.

Heklesøstrene omtales i Wikipedia vedrørende Ringebu Stavkirke. Ser ut til å være en historie fra virkeligheten. Det kan du lese om her.

 

 

Gildevollen som er den største gården fikk grensene på den måten at busitter tente bål i ytterkant av området som han ville ha. Alle bålene måtte være synlige når mørket kom. På denne måten ble landarealet begrenset.

Grunnen til at heggalleen var så fin var at busitter gav de ansatte bær som var litt giftige. Avføringen kom raskt og de måtte gjøre fra seg i de gravde hullene til heggalleen og la jord over før planting.

Gerhard hadde reist og Astrid oppsøkte Fremstadkjerringa. Hun kunne kunsten med å avsløre om Astrid var gravid, kjønn og jordmor.

4 måneder senere er Gerhard tilbake i Norge. Reiser fra stavkirke til stavkirke og nedtegner det han ser.

Astrid føder tvillingene Edgar og Jehans etter tre døgn og dør kort tid etter. Kai Schweigaard oppsøker likkjelleren der hun ligger. Fortsatt ung og vakker, men død. Han går for å se barna, og finner kun den ene tvillingen. Han blir fortalt at Edgar døde etter fødselen.

Kai Schweigaard tar med seg liket av Astrid hjem til sitt sogn i Gudbrandsdalen. Hun er den første som blir begravet i den nye kirken. Jehans er den første som blir døpt der. Kai Schweigaard fortsetter livet i bygda og oppdrar Jehans. Prestegjerningen ble ivaretatt, men dybden i troen lagt på hylla i 40 år etter avtale med Gud.

En fin roman som anbefales. Lars Mytting har gjort et imponerende arbeid nok en gang.