Gjør noe du ikke har gjort tidligere. Helt alene i mørket.
En gammel grind i retning mot Værne Kloster. I dag passerer tog igjennom området på den andre siden av grinden. Togene kommer fort gjennom landskapet. I mørket er dette et spennende møte.
Da jeg var barn var det jo alltid spennende med lommelykt. I voksen alder så går jeg tur i skogen med hodelykt. Synes fortsatt det er spennende. Litt spesielt kanskje men det er de små ting i livet som krydrer hverdagen.
Når mørket har senket seg i skogen er det helt stille. Kan ikke høre fugl eller dyreskrik. Et sus fra nærmeste by kan høres om jeg står helt stille. Utover dette er det en flott og spennende hverdagskveld hvor jeg går alene gjennom skogen.
Det samme flotte eiketreet. I dagslys og mørke, sommer og vinter. Det eldste treet i Husebyskogen. Det mest fotograferte treet i distriktet.
Dette innlegget er skrevet for å inspirere deg
til å vandre ut i kveldsmørket med tunnelsyn.
Dette bildet er tatt 100 meter før jeg kommer til treet som er avbildet over.
Ta en tur i mørket. Det er spennende.
I bynære strøk i mitt distrikt kjenner jeg de nære skogområdene svært godt. For å få litt forandring i hverdagen og kjenne litt på spenning og utfordringer, velger jeg å gå ut i skogen etter mørkets frembrudd. Selv om det er bynære småskog ser jeg lite lys fra nærliggende bebyggelse da den befinner seg et godt stykke unna der jeg går tur. Alle områdene oppleves på en helt annen måte i mørket enn å gå de samme stiene i dagslys.
Dine kveldsturer etter mørkets frembrudd blir mye mer spennende med hodelykt.
Hvilket lysutstyr er best å bruke i mørket i skogen?
Lommelykt er upraktisk. Jeg har kjøpt meg to rimelige hodelykter. Når den ene er tom for strøm, setter jeg i gang den andre. Det er hodelyktene som gir meg innsikt i en verden jeg ikke har sett tidligere. Som barn løp jeg nattorientering. Var alltid litt engstelig i disse løpene som ble utført i trygge og begrensede skogområder tidlig kveldstimer om høsten og vinteren. Det var ingen grunn til å være engstelig for dyr. Jeg så aldri et dyr i skogen på disse arrangerte orienteringsløpene. Med så mye skrål fra barn i skogen rømte alle ville dyr før vi nærmet oss.
Et stort antall barn og unge spurtet ut i mørket på skogens stier. Vi skremte alle ville dyr i mils omkrets.
Hva møter jeg i skogen?
Det er dødsstille i naturen om kvelden. Da jeg går igjennom skogen oppleves dyrelivet på en helt annen måte nå enn om det er lyst. Jeg ser rådyr og rev og andre firbente i dagslyset, men på større avstand. I mørket er spenningen der. Jeg kan ta og føle på når to eller flere par gule lysende øyne ser på meg. Lyset fra min hodelykt fanger og treffer lysende øyne tjue-tredve meter innover i skog og kratt. Dyret er paralysert av lyset fra hodelykten. Dette er spennende. Jeg går mot dyret for å se hvem av oss som snur først. Jeg er redd for elg, men dette gjør skogturen ekstra spennende. I området vårt er det mest rådyr, hare, rev og elg. Rådyrene er nesten tamme.
Noe av min usikkerhet er at vi også har ulv i området vårt.
Folk har blitt skremt i uminnelige tider. Jeg også. Når jeg var barn skremte vi hverandre med at Den Sorte Dame bodde i området som vi passerte. Dette satte spor i oss for å være på vakt i de sene og mørke kvelder. Historier fra barndommen gjentar seg når jeg går kveldstur på steder som har litt mystikk rundt seg.
Navnet Den Sorte Dame ble først lansert av forfatteren Sverre Nicolaysen (1886-1950) med alias Vegenor i tidsskriftet Detektiv-magasinet. Han skrev historien om Den Sorte Dame i Moss i 1931. Fortellingen om Den Sorte Dame er blitt en vandrehistorie som har spredd seg ut i hele landet. For de som er interessert i dette kan dere lese mer om dette her.
Det er områder rundt det gamle Johannitterklosteret Værne Kloster som tidligere år ble sagt at det spøkte. I dette området er det anlagt gravplass de siste århundrer. Amtmands Grav blir i dag vedlikehold av familien Sibbern. Stedet er fantastisk å gå til og være ved i mørket. Nærmere mystikk er vanskelig å komme ute i det fri. Når jeg var ung ble det sagt at Den Sorte Dame var også her. Det var også en kjetting omspunnet store tykke grener på treet. Historien var at det var folk som endte sine dager der. Dette er historier som vi skremte hverandre med.
En tur innom Amtmandens Grav gir meg det lille slik at jeg er ekstra på vakt når jeg passerer gravstedet i mørket. Dette anbefales til alle som liker litt spenning i hverdagen.
Tur i skogen med hodelykt gir meg en jublende glede, og jeg gleder meg som et ekorn som har funnet nøtter.
