Møt verden med smil, det gir deg stil.

22. november 2020 Anders Petter Andersen Legg igjen en kommentar

Et smil gjør inntrykk.

Jeg småløper for å rekke et møte på en byggeplass i distriktet. Møter flere mennesker på vei fra min bil og til riggkontoret. En av menneskene i dusinet jeg møter smiler vennlig til meg. Det mennesket gjorde inntrykk på meg fordi vedkommende smilte til meg når vi passerte hverandre. Jeg gjenkjenner det ansiktet i en folkemengde svært lang tid senere om det skjer.

Et smil gjør glad.

Så hyggelig det er å møte et fremmed ansikt for første gang. Det første jeg ser er et vennlig smil. Jeg smiler automatisk tilbake. Jeg blir umiddelbart tilført positiv energi og føler en uforpliktende kobling til en fremmed. En felles oppfatning av at vi begge betyr noe for hverandre i ett, kanskje to sekunder. Deretter forsvinner vi i hver vår retning uten bindinger, med litt større glede enn vi hadde for noen sekunder siden.

Den som mest trenger å motta et smil er den som ikke smiler.

Dette er beskrivelse av følelser som styrer mine tanker ved et hyggelig møte med en fremmed. Følelsene våre bestemmer hva vi tenker, ønsker, velger og utfører. Å smile kan gjøres til en god vane og innstilling med utgangspunkt i våre følelser. Vi behøver ikke å ha en grunn til å smile og uttrykke denne gode vanen. Å smile gir glede til en passerende som føler at de mottar noe uten forpliktelser. Å spre litt glede er gratis.

Det hjelper å smile.

Om du ikke er glad i utgangspunktet, så hjelper det å smile. Et smil løfter deg fra tungsinn til glede i løpet av få sekunder. Prøv, det hjelper. Det er massevis av gode grunner til å smile. Å smile er en god vane som skaper kontakt mellom mennesker. Et smil forteller mye om meg og deg som person. Jeg ønsker å være optimist, og vil påvirke min og andres oppfatning av hverdagen.

Jeg husker de menneskene som smiler til meg.

Ikke alle er enig i at å smile hjelper noe som helst. Pessimister sier at vi ikke kan gå rundt å glise hele tiden. Jeg sier jo, jeg smiler mest mulig, men ikke hele tiden. Er av den oppfatning at et smil kan bidra til bedre samspill og kommunikasjon uten at det blir sagt et eneste ord.

Når jeg møter deg som en fremmed smiler jeg til deg slik at du ser at jeg er vennligsinnet.

Smil så ofte du kan.

Jeg smiler svært ofte. Spesielt når jeg møter andre mennesker. Jeg smiler når jeg kommer inn i et rom med ukjente mennesker. Er klar over at dette kan gjøre andre mennesker mer rolig. Å smile kan være avvæpnende. Et smil kan spre glede. Et smil kan utstråle trygghet, glede og en positiv holdning. Et smil kan starte en dominoeffekt som bringer deg frem i arbeid og privat.

Forskeren Kaja Nordengen.

Kaja Nordengen skriver i sin bok «Hjernen er stjernen» fra 2016 (Kagge Forlag) at vi blir gladere av å smile. Som lege og forsker bekrefter hun at vårt smil styres av bestemte partier i hjernen. Vi blir rett og slett glad av å smile.

Forskeren Daniel Kahneman.

Forskeren Daniel Kahneman skriver i sin bok «tenke fort og langsomt» fra 2013 (Pax Forlag) at et smil utstråler positivitet. Vi assosierer de vi møter med positive holdninger når vi møtes med et smil.

Forfatteren Rolf Dobelli.

Forfatteren Rolf Dobelli i boken ”Kunsten å tenke klart” fra 2014 (Vega Forlag), uttaler at våre følelser får oss til å ta raske beslutninger. Ingredienser som også påvirker oss positivt er smil og sol. Ved lite smil og dårlig vær oppfatter vi den avgjørende situasjonen som lite positiv. Da blir resultatet deretter.

Jeg blir litt gladere av å smile.

Hvorfor i all verden reduserer vi omfang av smil og latter når vi blir voksne? Da vi var barn smilte vi og lo mange ganger hver dag. Noen forskere sier at vi som barn smiler og ler hundrevis av ganger hver dag. Den følelsen av glede og latter husker de fleste, og livet er uten bekymringer. Barndommen sies å være den lykkeligste tiden i livet.

Genetisk smil eller ikke. SMIL.

Ikke kjenner vi til om dette genetisk at vi smiler eller ler mindre når vi blir voksne, eller at vi rett og slett er mindre lykkelige. Uansett, ved å stramme ansiktsmusklene starter hjernen produksjon av stoffer som vi assosierer med nytelse og velbehag. Dette er mer enn nok grunn til å smile så ofte vi kan.

At en god latter forlenger livet tror jeg på. Det har jeg lært hjemme. Oppsøk smil og latter, det hjelper på humør og motivasjon.

Ha en fin kveld.

Bokanmeldelse

21 tanker for det 21. århundre. Yuval Noah Harari. (2018)

15. november 2020 Anders Petter Andersen Legg igjen en kommentar

**`Utgitt av Forlaget Bazar. Norsk oversettelse gjort av Lene Stokseth (lene.stokseth.no)`**

_{«Boken kan gi innsikt i fremtiden på en ny måte».}

Yuval Noah Harari skriver igjen en interessant bok.

Det har flommet ut en god del vann fra åker og land og til sjø og vann siden jeg leste denne boka. Den er likevel høyaktuell kunnskap i tankene Harari legger frem. Ved å gjennomlese mine notater fra boken i 2018 ser jeg at Harari har mer enn 221 fakta om nåværende verden vi lever i. I tillegg tilkommer 21 tanker for det 21. århundre. Mye av det som omtales er statistikk og fakta fra institusjoner og forskere globalt. Kunnskap får vi ikke nok av.

Mine beste anbefalinger.

Har store notater av bøkene jeg leser, men gir her små utdrag av forfatterens nedskrevne tanker for å fortelle deg hva boken omfatter. Mitt formål er å gi de som ønsker det ny innsikt i verden vi lever i. Min kunnskap er begrenset. Derfor leser jeg bøker som kan utvide min kunnskap.

Boka anbefales lest da den avdekker mange nye vinklinger som vi ikke bryr oss om i hverdagen. Det er snart jul, og da er bøker en fin gave til familie og venner.

Ha en fin helg.

En vårdag i nydelige Hvitsten i Vestby Kommune.

Små utdrag av innholdet i boka litt omskrevet:

Avrenning fra jord til vann med fosforinnhold er en utfordring over hele verden. Stor avrenning dreper marint liv.

Hvordan vi skal forholde oss til arbeid i fremtiden. Hvordan vil arbeidsplasser forandrer seg.

Kunstig intelligens (KI) vil i fremtiden påvirke vår hverdag. Ofte vet vi ikke at det er nettopp KI som er bakenforliggende kunnskap som gir oss nye tjenester.

Statistisk omkommer 1,25 millioner mennesker i trafikken hvert år.

Det er dobbelt så mange som omkommer i trafikken enn antall mennesker som dør i krig, terror og krim.

Nitti prosent, 90% av antallet omkomne skyldes menneskelige feil. Mange menneskeliv kunne vært spart ved benyttelse av kunstig intelligens. (KI)

Oppsiktsvekkende!

Diabetes og høyt blodsukker tar livet av 3,5 millioner mennesker hvert år. Luftforurensning tar livet av 7 millioner mennesker hvert år.

Grunnleggende behov i et samfunn endrer seg. I middelalderen var tilgang til gudstjenester viktigere enn mat.

I dagens Europa er utdanning og helsetjenester ansett som grunnleggende menneskelige behov.

Moral blandes ofte med Gud og religion. Dette er ikke riktig. Rett oversatt betyr det ”Å redusere lidelse”.

Grunnleggende matbehov for mennesker er 1500-2500 kalorier pr. døgn. Alt over dette er luksus.

Alle grunnleggende menneskelige behov blir tatt for gitt når de er gratis.

Våre egne følelser som er i oss for å gjøre sannsynlighetsberegninger er biokjemiske mekanismer som kan overføres til algoritmer. Disse algoritmene vil fortelle oss hvilke sykdommer vi har lenge før vi oppdager dette selv.

Vår største utfordring i fremtiden er globale økologiske katastrofer.

Klimagassutslipp, temperaturøkning og økt vannstand kan være en fordel for Russland som har liten kystlinje. Global oppvarming kan gjøre Sibir til verdens kornkammer. Resultat kan også bli nye seilingsruter på verdenshavene som endrer balansen i verden.

Terrorisme er langt mindre farlig enn media gir inntrykk av. Vi må trosse redselen.

Bildet er fra hjemstedet ved Texnes i Våler i Viken. Innsjøen er en av de største innsjøer i Norge. Vansjø er omkranset av flere kommuner i tillegg til nydelig grønn og frodig natur. Innsjøen renner ut i Moss og benyttes til rekreasjon av mennesker fra nær og fjern.

Motivasjon

Å være proaktiv, aktiv, reaktiv eller inaktiv.

8. november 2020 Anders Petter Andersen Legg igjen en kommentar

Innlegg om forskjellige opplevelser, utførelser, livsstiler og vaner.

(Innlegget omfatter ikke hyperaktiv, radioaktiv, interaktiv, overaktiv, attraktiv, kontraktiv 🙂

Bildet er tatt på broen over til Bliksøya i Ville Vakre Våler nær innspillingsstedet til «Hver gang vi møtes» .

I tankelandskapet vårt vandrer vi alle mellom aktive og passive alternativer i aktivitet. Vi tilpasser oss miljøet vi lever i. Noen dager er vi frempå, initiativrike, foroverlent og opptrer proaktivt. Denne måten å oppføre seg på fremkommer som regel når det er noe vi har svært lyst til å gjøre. Andre dager er vi mer avslappet og beveger oss på litt mer avslappende nivåer i aktivitet. Alle grader av aktivitet har vi bevisstgjort i våre tanker før de utføres. Noe gjør vi på impuls, og andre handlinger er vel og grundig gjennomtenkt. Alt kan læres og alt blir en vane.

«Vi er hva vi tenker, og vår aktivitetsgrad avgjøres mellom våre ører.»

1. Proaktiv.

Proaktiv er vi når vi utfører det vi ønsker å utføre. I denne fasen er vi initiativrike og utfører raskt det vi tenker. Det er ikke andre som styrer hva vi skal eller vil gjøre. Vi velger selv det vi utfører. Handlingen å være proaktiv kan være målrettet aktivitet som utforsker nye gjøremål, eller det kan være å ta til seg lærdom og praktisere det vi har lært. Poenget er at vi tar et eller flere initiativ selv og utfører det som skal gjøres. Derfor anbefales det at vi i stor grad å være proaktiv slik at vi opplever mer i livet vårt. Utvikler oss, trekker til oss erfaring og lærer mer. Vi har alle enorme muligheter til proaktivitet. Dette gjelder både i tider før og etter Facebook, Snapchat, Covid 19 eller ikke.

«Hva vi ønsker i livet opplever vi ved å være proaktiv.»

2. Aktiv.

Vi velger selv vårt aktive nivå. Om kort tid går jeg inn i en fase hvor jeg er aktiv. Da tar jeg på mine tursko og rigger «stativet» for en times tur ut i den frie naturen. Hvor turen går i dag overlater jeg til tilfeldighetene om det blir «Ville vakre Våler» eller mer bynære strøk. Jeg er nå aktiv og har lagt fra meg proaktiviteten inntil det dukker opp noe som tilkaller min oppmerksomhet med ny proaktivitet. Selve gåturen med frisk luft i lungene, sol og fint vær gir positive impulser for resten av dagen og kvelden. Ofte møter vi på rådyr i nærområdet. Det er en like fin opplevelse hver eneste gang. Møter jeg på en elg vil jeg bli proaktiv umiddelbart og løpe vekk fra skogens konge. Av erfaring så avsluttes turen i behagelig gange med mange fine impulser og forbedret fysisk og psykisk helse. Avslutter turen med tanker om de ting som skulle vært utført i heimen.

«Helsen vi ønsker kan for mange oppnås gjennom aktiv livsstil.»

3. Reaktiv.

Jeg oppdager nå at jeg er langt inne i den reaktive fasen hvor jeg får beskjed fra menneskene rundt meg om hva som må og bør gjøres. Duty calls. Det er ikke alltid jeg har lyst til å gjøre pliktene samtidig som jeg blir anbefalt av andre å gjøre det. Da kan jeg lett bli stående med hånden i lomma og tenke at : Må jeg gjøre dette nå? Dette er et helt vanlig reaktiv handling hvor jeg avventer inntil jeg blir fortalt hva som skal gjøres. Plikter har vi alle, og kunsten er å være proaktiv også i slike situasjoner. Utrolig hva man utfører ved å være engasjert i samspill med andre mennesker. Når plikten er utført kommer ofte en mindre aktiv fase.

«Å være reaktiv kan være en fordel i samspill med andre mennesker.»

4. Inaktiv.

Så blir det litt tid til å lese før jeg går inn i kvelden i faste omgivelser med inaktiv livsførsel. Da veksler det mellom å ikke gjøre noe, skrive huskeliste for neste dag og samtaler. Det er sikkert et program på TV som hjelper meg med inaktivitet også. Hvor grensen går mellom inaktiv livsstil og sove kan ofte være vanskelig å forstå. Grensen er vel at jeg observerer det som skjer rundt meg. Både ved inaktivitet og sove lades batteriet.

«Ved lang tids inaktivitet får vi større utfordringer enn vi ønsker.»

Ha en fin dag.

Bokanmeldelse

Rutger Bregman. «folk flest er gode. en ny fortelling om menneskenaturen».

1. november 2020 Anders Petter Andersen Legg igjen en kommentar

Ingenting er mektigere enn mennesker som gjør det de gjør fordi de ønsker å gjøre det. (Psykolog Edward Deci omtales på side 285.)

Avslutter denne uka med boken ”Folk flest er gode, en ny fortelling om menneskenaturen”. Den er skrevet av den 32 år gamle, nederlandske historikeren Rutger Bregman. Boken er utgitt av Spartacus Forlag og oversatt av Guro Dimmen.

Boken er omlag 460 sider og gir kunnskap om hvordan vi mennesker er fra bunnen av. Hvordan vi opprinnelig er fra naturens side.

I dagens filmer og fortellinger gis det inntrykk av at panikk oppstår i ulykker, katastrofer og kriser. Forskningen avslører at 97% av oss ikke får panikk, men reagerer med empati til de menneskene vi omgås i situasjonen. Rutger Bregman dokumenterer store hendelser i nyere tid for påstanden.

Vi mennesker tror at verden har blitt verre, mens den i realiteten har blitt vesentlig bedre på alle fronter. Vi er ikke klar over dette fordi vi er oppdratt til å lese nyheter hver dag. Det som får de største overskriftene i nyhetene er avvik av normal opplevelse. Vi er mer mottakelig for dårlige nyheter enn gode nyheter. Selvfølgelig vil avvik forekomme.

Forskerne sier at nyheter er for ånden det samme som sukker er for kroppen.

Pluralistisk uvitenhet er et sjeldent fremmedord, og representerer at vi i en forsamling ikke tilkjennegir at vi er uenig. Denne måten å ikke involvere seg når man er uenig kan føre til en negativ spiral som ender i handlinger du tar avstand fra.

Mennesker vi forventer mer av gjør det bedre enn de menneskene vi forventer mindre av. Dette kalles henholdsvis pygmalion- effekten og motsatt golem- effekten.

Bedrifter som gir medarbeidere tillit viser positive endringer når man ikke tar utgangspunkt i mistro, men i et mer positivt menneskesyn. Ingenting er mektigere enn mennesker som gjør det de gjør fordi de ønsker å gjøre det.

Den er utrolig innholdsrik denne boken. Hundrevis av fakta som formidles på en måte som er lett og forstå.

Anbefaler alle som ønsker å utvide horisonten litt å velge denne boken som lektyre denne høsten.